Historien om vår klubb

Historien  Om forfatterne  Historien fortsetter  Se fIlm  Kjøp boken her



Da 22 menn samlet seg i traktør Carstens hus, i byens beste restaurant, 25. januar 1818, hadde de til hensikt å vekke det gamle Norske Selskab til live igjen. Og det gjorde de. Tidligere medlemmer trådte automatisk inn, inspirerte til dikt og sang, og skrev sine lyriske innslag stolt ned i verseprotokollen. Til begerklang og munter passiar tevlet man om de beste dikt og sanger, feiret de samme merkedager som før, og drømte søtt om gullalderen i København.

Men de unge, brusende og nasjonalheftige nordmenn fra den gang var nå forvandlet til eldre herrer i sin egen hovedstad. De utgjorde ingen opposisjon, men var en del av makteliten, nært knyttet til Stortinget, regjeringen og domstolene. De var ikke lenger en bande av radikale fusentaster, men en gruppe embetsmenn som følte at de bar ansvaret for at en nyfødt nasjon skulle lykkes. Derfor forstummet sangene, diktene stivnet, verseprotokollen lukket sine sider, og fortiden ble et deklamasjonsnummer.

Det ble likevel en ny gullalder...



Stor nyhet skjer ved årsmiddagen 26. januar:         

Vi lanserer første bind av Norske Selskabs historie


Boken gir en ny, spennende, og meget grundig gjennomgang av Klubbens historie fra 1818 til 1885, og er skrevet av vårt medlem Karsten Alnæs som ikke trenger noen ytterligere presentasjon som en kjent og populær forfatter av en rekke bøker om norsk og europeisk historie  som har nådd en vid leserkrets.

Annet bind vil foreligge 30. april og gir en oppdatert fremstilling av Norske Selskabs historie i København fra 1772 til 1813. Bak dette verket står vårt medlem John Peter Collett, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og en av landets ledende fageksperter på denne tidsperioden i norsk historie.

Jubileumsdiamanter
De to bøkene som nå utgis, vil bli våre «Jubileumsdiamanter», og vil stå som referanser for alle fremtidige samtaler om Selskabets liv og innhold i disse tidsepokene. De vil utvide og gi deg ny kunnskap om Norske Selskab som ingen har visst om før nå, og vi vil anbefale deg å anskaffe dem til din boksamling. Arbeidet med bøkene startet for over to år siden, og de bygger på omfattende arkivstudier både i København og i Oslo, foruten grundig arbeid både med nyere og eldre litteratur. 

Første bind klart nå
Den første boken som lanseres 26. januar er skrevet av Karsten Alnæs og passer direkte inn i 200 års jubileet. Bokverket presenterer en bred gjennomgang av klubbens historie i sin samtid fra 1818 til 1885. Noe lignende har aldri foreligget før.

Det bind som gjøres klar til slutten av april er skrevet av John Peter Collett og inneholder en helt ny, bred og vitenskapelig underbygget tolkning av hva selskapet betød for medlemmene og for den norske nasjonen i deres samtid fra 1772 til det ble oppløst i 1813.

Direksjonen har besluttet å utgi bøkene på eget forlag og begrense distribusjonen kun til Norske Selskabs medlemmer.
Du kan bestille denne boken på denne siden. Det er mulig å bestille mer enn en av hver bok.
Vi har et begrenset opplag bøker. 

De første hundre som bestiller får første bind signert av Karsten Alnæs.

På vegne av Direksjonen i Norske Selskab

Carl Christian Gilhuus-Moe
Direksjonens formann​

OM FORFATTERNE


Karsten Alnæs har gjennom snart 30 år vært en produktiv og allsidig forfatter av så vel sakprosa som skjønnlitteratur. Hans forfatterskap bærer preg av brede interesser og omfattende kunnskaper om sosiale forhold i fortid og nåtid, der sans for historiske detaljer og blikk for de lange linjer løper sammen.

Han ble beæret med hedersprisen da Brageprisen 2003 ble delt ut. Han er tildelt Oslo Byes Vels ærespris, Bypatrioten, i 2012.

Karsten Alnæs har undervist ved Journalisthøgskolen og vært lektor i videregående skole. Fra 1985 til 1987 var han formann i Den norske Forfatterforening, før han tok jobben som kulturredaktør i Dagbladet. Den hadde han fram til 1991. I 1999 ble han igjen leder i Forfatterforeningen.

 
   

John Peter Collett er norsk historiker som særlig er kjent for studier innen teknologi- og forskningshistorie, samt universitetshistorie.Som forsker på Universitetet i Oslos historie ga han ut en kortversjon av historien i 1999 mens arbeidet var i gang med det som skulle bli nibindsverket Universitetet i Oslo 1811–2011.

John Peter Collett var i hovedredaksjonen for dette verket, og skrev selv første bind. Han redigerte også praktverket 200 år. Universitetet i Oslo. En historie i bilder.


HISTORIEN FORTSETTER...

Medlemmene av det embetsvelde som skapte den norske staten og statsforvaltningen brukte klubben som et forum der de kunne trekke seg tilbake i fred, nyte sin middag, kjenne seg trygge blant venner, og uten offentlighetens ører snakke ut om det som lå dem på hjertet. Her møttes de fremste fra regjeringen, Stortinget, hæren, domstolene, ikke minst Høyesterett og finansvesenet, og etter hvert også fra forretningsstanden.

​Historien om klubben de første 30 årene er et stykke fascinerende norgeshistorie med finanskriser og politisk turbulens, der medlemmer av Norske Selskab ofte spilte en dramatisk hovedrolle både i striden om ytringsfrihet, unionsstrid og pengekrise - og det i en fattig og forkommen hovedstad. Likevel feiret de sin mortensgås og sine merkedager, men ingen av landets nye store diktere meldte seg inn, og alderens lov og klubbens selvvalgte anonymitet måtte etter hvert lamme både blodtilførselen og vitaliteten. Det knirket i leddene og flere meldte seg ut.

Ikke minst de som ønsket mer livlig selskapelighet oppdaget at Christiania bød på langt festligere steder dersom man ønsket mer brus i fjærene, mer sjampanje og ikke minst, større nærvær av unge kvinner.

​Norske Selskab innskrenket seg til å bli en spise- og drikkeklubb for eldre herrer, som Vinje skrev. Medlemstallet skrumpet, og på generalforsamlingen i slutten 1840-årene sa man opp leieavtalen man hadde med gårdeieren og dessuten - bestyrerinnen og tjeneren. Man oppløste altså foreningen, men lot likevel et styre virke sovende videre idet man håpet på en oppstandelse en gang. Straks dette skjedde, svingte nye selskaper seg inn på arenaen. Fremst blant dem var den politiske og kommersielle eliten i Oktoberforeningen av 1849, og senere Det Norske Selskab (1859) da Bjørnson, Ibsen, Sverdrup, Vinje og mange andre stjerner ville gjenføde det gamle kulturelle og kunstneriske brorskapet fra København i en ung og vital utgave, der det moderne åndslivet i landet kunne utfolde seg.

Men ånden fra København levde videre, og ble oppbevart på lampen inntil unge forretningsmenn fra generasjonen etter 1814 pustet liv i den igjen. Aladdins rolle spilte Thorvald Meyer, han fikk en sverddrager i sin svoger Thomas Heftye, og sammen med en rekke venner fikk de fugl Føniks opp av asken.

​Og nå bredde Norske Selskab ut vingene sine. Fra 1814 og til 1850-årene hadde den levd en nomadisk virksomhet. Nå roet seg først flere år i Kongens gate 8, og fra 1873 av la den rede i Akersgaten 18, der den etter hvert festet trygt eierskap og utvidet sin virksomhet. Kretsen rundt Meyer og Heftye utvidet seg, medlemstallet vokste og klubbens rolle som vennskapsforbund og gastronomisk tempel opplevde en glanstid. Klubbens credo fra Københavnertiden om å være i nuet lød på nytt, nå ikke i dikt, men gjennom festtalene. Billedkunsten inntok videre en sentral plass, særlig på veggene.

​Vår historiebok presenterer selvsagt bredt de fargerike hovedrolleinnehaverne i sagaen, slik som stifterne høyesterettsjustitiarius John Randulf Bull, professor og filosof Niels Treschow og sekretær Arbin. Men også politiske stjerner som Georg Sverdrup, grev Herman Wedel Jarlsberg, Jørgen Herman Vogt, Severin Løvenskiold og mange andre er tegnet med bred penn. Dessuten svermer en rekke originale og sterkt profilerte personligheter rundt i kapitlene, og anekdotene spiller med, for uten morsomme historier og underlige krummelurer blir fortellingen om vår klubb blodløs og blek.

Derfor slutter også boken med en heidundrende fest, der både punsjebollen, maten og humøret holder mål

DISSE TO BØKENE SKAL JEG HA!

Jeg bestiller Norske Selskabs fantastiske bokverk og er klar over at bok nr 1 kommer i januar mens bok nr 2 blir ettersendt i løpet av april. Prisen for disse to bøkene er kr 1.000,-. Faktura kommer på e-post fra okonomi@norskeselskab.no


Fornavn:

Etternavn:

Epost:

Mobil:

Antall sett*


* Her skriver du hvor mange sett bøker du ønsker. Det er to bøker pr. sett.