Historie

 

Norske Selskabs historie 

Norske Selskab ble stiftet i København i 1772 som et møtested for nordmenn i den dansk-norske hovedstaden. De fleste medlemmene var studenter, unge akademikere og offiserer. Interessen for teater og diktning bandt medlemmene sammen, og etter to år ble klubben fastere organisert som Det norske literaire Selskab. Poetene i klubben, med Johan Herman Wessel som den viktigste, satte varige spor i norsk og dansk litteraturhistorie med dikt og skuespill om alvor og skjemt. I klubben samlet medlemmene seg ved felles måltider og rundt punsjebollen i lystig samvær, der de sang sine drikkeviser om kjærlighet, om vennskap – og om det felles fedrelandet Norge. Men klubben var også en arena for alvorlige samtaler om temaer som opptok samtiden, etter det kildene forteller, og et selvsagt møtested hvor nordmenn søkte sammen i en fremmed by.

Selskapet i København bestod til 1813, etter hvert av både norske og danske medlemmer. Etter at det var besluttet å opprette et eget universitet i Norge, ble selskapet vedtatt opphevet. Det ville heretter ikke komme nye studenter fra Norge til København, og dermed var klubbens viktigste oppgave bortfalt. 

I 1818 ble Norske Selskab gjenstiftet i Christiania av tidligere medlemmer fra København som ønsket å ta opp igjen tradisjonene, nå i Norges egen hovedstad. Det nye selskapet ble svært forskjellig fra det gamle. De som en gang hadde vært unge studenter og løytnanter, var nå statsråder, høyesterettsdommere og generaler. 

Etter tilhold på flere forskjellige steder i Christiania, kunne Norske Selskab i 1873 flytte inn egne klubblokaler i tredje etasje i første byggetrinn av Akersgaten 18. 

Norske Selskab har beholdt hovedtrekkene i sin organisasjon uforandret siden 1853. Medlemskap i klubben er forbeholdt menn. 
Norske Selskabs virksomhet ble avbrutt på dramatisk vis under den tyske okkupasjonen da okkupasjonsmakten oppløste selskapet og konfiskerte klubbygningen. 

Siden 1945 har Norske Selskab vært i uavbrutt virksomhet som et møtested for sine medlemmer. Takket være medlemmenes generøsitet har selskapet kunnet bygge opp en norsk bok- og kunstsamling fra 1800-tallet til i dag. 
I spisestuen henger Eilif Peterssens maleri «En aften i Norske Selskab» som avbilder et møte i 1770-årenes København, i vennskapelig samvær hos klubbvertinnen madam Juul i de enkle lokalene i Sværtegade, med punsjebollen på bordet. Bildet er en påminnelse om den tradisjonen selskapet er bærer av. 

Dagens Norske Selskab søker å leve opp til tradisjonen fra 1772. Ubundet av alle politiske og økonomiske interesser er Norske Selskab en klubb som samler sine medlemmer om ett hovedformål: Å dyrke vennskap og vennskapets gleder.