Et historisk tilbakeblikk



Tidsånden i den intellektuelle og kulturelle miljø i København på slutten av 1700-tallet var preget av opplysningstidens ideer.  Voltaire var blant de mest innflytelsesrike filosofene, og nye tanker om hvordan forholdet mellom stat og borger burde være begynte å gjøre seg gjeldende. 

I Danmark var Christian VII konge, men i realiteten var Johan Friedrich Struensee statsleder (ved siden av å være kongens livlege). Han var opptatt av de nye idealene om øket grad av ytrings- og trykkefrihet.  Ideene ble imidlertid ikke delt av alle.  Struensee’s svake punkt, og som førte til hans fall, var hans amorøse forhold til  den danske dronningen.

Dyrking av litteratur var et hovedformål for Klubben. På 1700-tallet var det to kultur-retninger som sto diametralt mot hverandre, nemlig klassisismen og den gryende romantikken.  De norske studentene var sterke tilhengere av klassisismen, med dens røtter i antikken og fransk kultur. Romantikken hadde sitt utspring i Tyskland, og i Danmark var dikteren Johannes Ewald en ledende representant for denne retningen.  Han var ikke særlig populær i Klubben.

Blant studentene som hadde tilhold i Klubben var det en rekke fremstående intellektuelle. Da Norge fikk sin grunnlov i 1814 ble mange av dem viktige embetsmenn i Norge.

Dette er bakgrunnen for den frihetsbevegelse som oppsto blant de norske studentene i København.